Eventyret på Kalalau Beach!
I 2015 bega jeg og Jonas oss ut på en uforglemmelig reise til Hawaii for å utforske den spektakulære Kalalau-stranden, som ligger langs Napali kysten . En av verdens vakreste steder. Det var en ekte prøvelse å komme seg dit, en 18 kilometer lang vandring for å nå frem. Vi bar tunge ryggsekker og hadde altfor lite drikkevann med oss. Etter å ha hørt rykter om elver langs stien, hadde vi kun med oss 1 liter vann hver. Det viste seg imidlertid at vannet i elvene var forurenset og måtte kokes før det var trygt å drikke. Dessverre klarte vi ikke å få primusen til å fungere, og tørsten ble uutholdelig. Aldri har jeg vært så desperat etter vann.
Etter mange forsøk lyktes vi til slutt med primusen og fikk laget en enkel suppe, men det var det. Like før solnedgang nådde vi endelig frem til Kalalau-stranden og oppdaget en elv med rent drikkevann. Smaken av vannet i min tørre munn var himmelsk. Stranden var bebodd hele året av mennesker som bodde i skogen like bak. Vi kaller dem "hippiene" på grunn av deres bohemske stil og noen av dem som løp rundt naken på stranden. Blant hippie-fellesskapet fantes det noen virkelig fargerike personligheter, og vi opplevde morsomme og minneverdige øyeblikk som vi vil dele resten av livet.
I den frodige skogen rundt stranden vokste det tropiske frukter i overflod, og vi plukket pasjonsfrukt som vi spiste til frokost. Livet på stranden var en behagelig og magisk opplevelse. Vi ser tilbake på dette eventyret som en drøm som gikk i oppfyllelse. Vi ble kjent med vennlige mennesker som også campet der, og selv om vi bare har sporadisk kontakt med dem i etterkant, vil minnene om vårt møte vare evig. Etter at vi forlot paradiset på Kalalau-stranden, brukte vi resten av ferien på å utforske Kauai-øya.

En voldsom storm raste fra havet og brakte med seg en tåke som innhyllet landskapet. Gigantiske bølger rullet mot kysten og brølte med en kraft som rystet hele området.
Mens tåken sakte sivet innover stranden, skapte den en atmosfære av mystikk og spenning. Synet av tåken som danset mellom de majestetiske fjellene og møtte det mektige havet var nydelig.
Mens jeg sto der, overveldet av naturens voldsomhet, følte jeg en enorm ydmykhet og ærefrykt. Det var som om jeg var en bitteliten del av dette enorme og uforutsigbare universet. Det var et øyeblikk fylt med både frykt og ærefrykt, der jeg innså hvor liten og sårbar jeg var i forhold til naturens krefter.




Napali Coast
Kauai - Hawaii - USA - 2015
